Kilder: lovene bak alle røde dager og datoene for Norge
Kilder for alle datoer på de norske sidene: lovene på Lovdata, regelen for påsken og standarden for ukenummer.
Lovene bak de røde dagene
Alle røde dager i Norge bygger på to lover, begge lest på Lovdata 25.10.2026:
- Lov om helligdager og helligdagsfred (helligdagsfredloven) § 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. pinsedag, 2. pinsedag, 1. juledag og 2. juledag, i tillegg til vanlige søndager
- Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager § 1: 1. mai og 17. mai
Reglene om arbeidsfri på søn- og helgedager står i arbeidsmiljøloven § 10-10. Reglene om åpningstider står i helligdagsfredloven § 5, og reglene om lønn 1. og 17. mai i lov om 1. og 17. mai § 3.
Utregning av datoene
Faste dager står med dato i loven. De bevegelige dagene henger på 1. påskedag, som vi regner ut for hvert år med den gregorianske påskeregelen (algoritmen etter Meeus, Jones og Butcher). Skjærtorsdag og langfredag er torsdagen og fredagen før, 2. påskedag mandagen etter, Kristi himmelfartsdag den sjette torsdagen etter og 1. pinsedag den sjuende søndagen etter 1. påskedag. Ingen dato skrives inn for hånd.
Ukenummer
Ukenummer følger den internasjonale standarden ISO 8601: uken starter på mandag, og uke 1 er uken som inneholder årets første torsdag.
Sommertid og normaltid
Datoene for sommertid følger forskrift om sommertid § 2: sommertid gjelder fra klokken 02.00 den siste søndagen i mars til klokken 03.00 den siste søndagen i oktober. Normaltiden er én time foran UTC etter lov om målenheter, måling og normaltid § 6. Begge er lest på Lovdata 25.10.2026, og datoene er kontrollert mot tidssonedatabasen for Europe/Oslo.
Fullmåne og månefaser
Tidspunktene for månefasene er hentet 24.10.2026 fra U.S. Naval Observatory, Phases of the Moon. De er oppgitt i universaltid og regnet om til norsk tid med regelen for sommertid, og de er kontrollert mot en egen astronomisk utregning og tidssonedatabasen.
Merkedager
Merkedagene er ikke røde dager, og ingen lov fastsetter dem. Datoene følger faste regler, kontrollert i Store norske leksikon 25.10.2026: morsdag, valentinsdag, fastelavn, sankthans, farsdag, julaften, nyttårsaften, lille julaften.
Åpningstider
Reglene for butikker på røde dager står i helligdagsfredloven § 5, og lov om 1. og 17. mai § 1 sier at de også gjelder 1. og 17. mai. Reglene om arbeidsfri på julaften, påskeaften og pinseaften står i arbeidsmiljøloven § 10-10. Vi oppgir aldri åpningstidene til enkeltbutikker eller kjeder.
Skolerute
Skoleferiene er hentet fra skoleruten på nettsidene til hver kommune, eller fra kommunens forskrift, og hver side lenker til kilden. Kristiansand kommunes nettside kunne ikke åpnes 25.10.2026, så skoleruten derfra er lest i Internet Archives kopi av kommunens side og kontrollert mot skoleruten i Arendal, som bruker de samme datoene.
Åpne data og widget
De tolv røde dagene per år ligger som JSON- og CSV-filer med faste adresser, basert på de samme dataene som sidene her: 2026 JSON / CSV · 2027 JSON / CSV · 2028 JSON / CSV · 2029 JSON / CSV · 2030 JSON / CSV. Filene kan brukes fritt, oppgi gjerne kilden med lenke til kalendertage.com. CSV-filene bruker semikolon og UTF-8.
En liten widget viser neste røde dag og kan legges inn på egne nettsider med én linje HTML, uten skript og uten informasjonskapsler:
Lenken til kalendertage.com i widgeten skal bli stående. Innholdet fornyes hver natt sammen med resten av nettstedet.
Sist oppdatert: 25.10.2026. Alle datoer på de norske sidene er regnet ut fra disse reglene.